BFSG-sjekk: Gjelder Tysklands tilgjengelighetskrav for nettstedet mitt?

Siden 28. juni 2025 er Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG), den tyske loven om styrking av tilgjengelighet, i kraft. Mange bedriftsledere spør seg: Er jeg berørt? Må nettstedet mitt være tilgjengelig med én gang? Svaret er ikke et enkelt ja eller nei. Det avhenger av hva nettstedet ditt gjør, hvor stor bedriften din er, og om du tilbyr produkter eller tjenester.

Spørsmålet høres enkelt ut. I praksis skaper det hodebry for mange. Det skyldes at loven har flere unntak, at begrepene "produkt" og "tjeneste" er snevrere definert enn i hverdagsspråk, og at mange tror de automatisk er unntatt som B2B-aktør.

Denne hurtigsjekken hjelper deg å finne svaret på noen få minutter. Den fullstendige guiden om tilgjengelighet finner du i pillar-artikkelen for denne kategorien.

Hva regulerer BFSG egentlig?

Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG) gjennomfører EU-direktiv 2019/882 i tysk rett. Ifølge Bundesfachstelle Barrierefreiheit gjelder loven fra 28. juni 2025 for produkter som lanseres etter denne datoen, og for tjenester som ytes fra og med denne datoen. Målet er at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bruke digitale tilbud på lik linje med andre.

Noe som overrasker mange: Loven gjelder ikke bare offentlige virksomheter som myndigheter og universiteter. Disse har vært underlagt BITV 2.0 (Barrierefreie Informationstechnik-Verordnung) i årevis. BFSG er den nye loven for næringslivet. Den retter seg mot bedrifter som opererer i markedet.

BFSG vs. BITV vs. WCAG: Hva er hva?

Tre forkortelser dukker stadig opp i dette temaet.

WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) er den internasjonale tekniske standarden, utgitt av W3C. Den definerer konkrete suksesskriterier på tre nivåer: A, AA og AAA. Nivå AA er den lovpålagte minimumsstandarden for private bedrifter.

BITV 2.0 gjelder utelukkende for offentlige virksomheter: myndigheter, høyskoler og statlige institusjoner. Den er ikke noe nytt og berører de fleste private selskaper direkte.

BFSG er den nye plikten for næringslivet. Den bygger teknisk på WCAG 2.1 AA-kriteriene, men stiller i tillegg organisatoriske krav som samsvarserklæringer og tilgjengelighetserklæringer på nettstedet ditt. Den som oppfyller BFSG, oppfyller teknisk sett også WCAG-kravene. Det omvendte gjelder ikke automatisk: WCAG-samsvar alene er ikke nok hvis de organisatoriske BFSG-pliktene mangler.

For hvem gjelder BFSG, og hvem er unntatt?

Loven gjelder alle virksomheter som tilbyr produkter eller tjenester med forbrukertilknytning i Tyskland. "Med forbrukertilknytning" betyr at det må finnes en forbindelse til sluttkunder (privatpersoner), ikke bare til andre bedrifter. Den som utelukkende driver B2B, faller i de fleste tilfeller ikke inn under loven. Grensedragningen er likevel ikke alltid entydig, og en individuell vurdering kan være fornuftig.

Unntaket for mikroforetak

Et viktig unntak gjelder svært små virksomheter. Den som har færre enn 10 ansatte og høyst 2 millioner euro i årlig omsetning, regnes som mikroforetak. Disse er unntatt fra BFSG når det gjelder tjenester.

Viktig å merke seg: Unntaket gjelder bare for tjenester. Et mikroforetak som selger fysiske eller digitale produkter, for eksempel programvare, maskinvare eller digitalt innhold, er likevel underlagt plikten. Dette gjelder også små nettbutikker.

Hvorfor mange mellomstore B2B-virksomheter likevel er berørt

Her ligger en vanlig misforståelse. "Vi er B2B, så det gjelder ikke oss." Det stemmer bare delvis.

For det første har mange B2B-virksomheter samtidig privatkundevirksomhet, for eksempel gjennom en offentlig tilgjengelig nettbutikk eller et bookingportal. Så snart forbrukere kan bruke nettstedet ditt, er du innenfor virkeområdet til BFSG.

For det andre faller også nettsteder som tilbyr tjenester innen overnatting, persontransport eller turisme eksplisitt inn under loven. Et hotell eller en reisearrangør som utelukkende betjener forretningsreisende, befinner seg i en juridisk gråsone så snart bookingplattformen er offentlig tilgjengelig.

For det tredje: Selv om du i dag er sikker på å kun drive B2B, er det verdt å gjøre en gjennomgang. De juridiske grensene er ikke alltid klare.

Hurtig beslutningstre:

• Har du 10 eller flere ansatte, eller mer enn 2 mill. euro i omsetning?
  • Hvis ja: Du er ikke et mikroforetak. Gå videre til steg 2.
  • Hvis nei: Du kan være unntatt som mikroforetak, men bare hvis du kun yter tjenester. For produkter gjelder ikke dette.
• Tilbyr du produkter eller tjenester til forbrukere (ikke bare til andre bedrifter)?
  • Hvis ja: BFSG gjelder for deg. Gå videre til steg 3.
  • Hvis nei: Du er sannsynligvis ikke berørt. Vi anbefaler likevel en rettslig avklaring.
• Har nettstedet ditt transaksjonsfunksjonalitet? (kjøp, booking, registrering, betaling?)
  • Hvis ja: Nettstedet ditt er direkte omfattet av BFSG.
  • Hvis nei: Rene informasjonssider uten transaksjoner faller som regel ikke inn under plikten.

Hvilke nettilbud faller konkret inn under BFSG?

BFSG skiller mellom produkter og tjenester. Dette skillet avgjør ikke bare selve plikten, men også overgangsfrister og unntaket for mikroforetak. Etter mange år med arbeid på bedriftsnettsteder har vi sett at den vanligste forvirringen oppstår nettopp her.

Hva er en "tjeneste" i BFSG-forstand?

En tjeneste etter BFSG er et tilbud der forbrukere kan ta i bruk en ytelse. § 2 BFSG definerer de berørte kategoriene konkret:

Hvis nettstedet ditt inneholder et bookingskjema, handlekurv, kundeportal eller betalingsmodul, skal det klassifiseres som en tjenesteplatform.

Hva er et "produkt" i BFSG-forstand?

Produkter i BFSG-sammenheng er fysiske eller digitale varer: maskinvare (for eksempel datamaskiner, smarttelefoner, nettbrett), programvareapplikasjoner, operativsystemer, minibanker og selvbetjeningsterminaler. Den som produserer eller selger slike produkter, er berørt uavhengig av bedriftsstørrelse. Unntaket for mikroforetak gjelder ikke her.

Hva er IKKE berørt?

Rene informasjonssider uten transaksjoner faller som regel ikke inn under BFSG. Et nettsted som kun inneholder informasjon om en bedrift, teamet og tjenestene, uten at brukere kan kjøpe, bestille eller betale noe, er ikke en "tjeneste" i lovens forstand.

Likevel er det grunn til å være forsiktig. Grensen mellom en ren informasjonsside og en transaksjonsside er flytende. Så snart et kontaktskjema fungerer som et bestillingsskjema, en konfigurator utløser en ordre, eller det finnes et medlemsområde, er grensen overskredet.

Hva riskerer du ved brudd på BFSG?

Loven er ikke bare symbolsk. § 37 annet ledd BFSG fastsetter bøter på opptil 100 000 euro for enkeltstående brudd. Dette gjelder både tilbud av ikke-konforme produkter og levering av ikke-konforme tjenester.

Bøter og advarsler

Bøtenes størrelse avhenger av bruddets alvorlighetsgrad, bedriftens størrelse og den økonomiske fordelen virksomheten har oppnådd ved manglende etterlevelse. I tillegg til statlige sanksjoner er det også mulig med advarsler fra interesseorganisasjoner: anerkjente funksjonshemmingsorganisasjoner og forbrukervernet kan reise søksmål om forbud dersom bedrifter bryter BFSG.

I Tyskland er det lang tradisjon for advarselsbølger ved nye lovkrav. Det er grunn til å tro at dette også vil skje med BFSG når markedsovervåkningen kommer i gang.

Hvem kontrollerer etterlevelsen?

Kontrollen ligger hos markedsovervåkningsmyndighetene i de tyske delstatene. Ifølge Bundesministerium für Arbeit und Soziales koordinerer Bundesanstalt für Arbeitsschutz und Arbeitsmedizin (BAuA) markedsovervåkningen på forbundsnivå. I tillegg finnes det en meglingsinstans hos den tyske regjeringens beauftragte for funksjonshemmedes interesser, som berørte forbrukere kan henvende seg til.

Hvor aktiv denne kontrollen blir i praksis, vil vise seg de neste årene. Erfaringer fra andre EU-land tyder på at håndhevingen starter reaktivt, basert på klager og meldinger fra forbrukerorganisasjoner. Virksomheter som synlig dokumenterer sin samsvar, står langt bedre i slike saker enn de som har ignorert temaet fullstendig.

Overgangsperioden til 2030: Betingelser og fallgruver

§ 38 BFSG inneholder en overgangsperiode for eksisterende tjenesteavtaler: Inntil 28. juni 2030 trenger løpende kontraktsforhold ikke å være fullt tilpasset. Men dette gjelder bare dersom en tidligere tilpasning ville medføre en uforholdsmessig økonomisk belastning.

Denne fristen er ikke et fribillett. For det første gjelder den bare for eksisterende tjenester, ikke nye. Den som lanserer et nytt nettsted eller en ny tjeneste i dag, må være i samsvar med én gang. For det andre må bedrifter aktivt kunne dokumentere uforholdsmessigheten. Den som ikke kan det, har handlingsplikt nå.

Gjelder BFSG også for mobilapper?

Ja. Mobile applikasjoner som gjør en tjeneste tilgjengelig for forbrukere, faller inn under BFSG på samme måte som nettsteder. En nettbutikk som tilbyr både en nettversjon og en app, må gjøre begge kanalene tilgjengelige. For native apper gjelder de samme tekniske standardene som for nettapplikasjoner: WCAG 2.1 AA som minimumskrav.

Dette er særlig relevant for virksomheter innen handel, turisme og finans, som i stor grad baserer seg på appinteraksjon. Et tilgjengelig nettsted uten en tilgjengelig app gir ikke vern mot bøter, dersom appkanalen inneholder transaksjonsfunksjonalitet.

Den praktiske BFSG-hurtigsjekken for nettstedet ditt

Svar ærlig på disse seks spørsmålene. Du trenger ingen teknisk kunnskap for dette. Ifølge en testrapport fra Aktion Mensch, Google og Stiftung Pfennigparade besto fire av fem tyske nettbutikker ikke elementære tilgjengelighetstester. Bitkom sin praktiske veiledning for BFSG-implementering viser: De fleste virksomheter undervurderer hvor mange av sine digitale tilbud som faller inn under loven.

1. Har du 10 eller flere ansatte, eller oppnår du mer enn 2 mill. euro i årlig omsetning? Hvis ja: Unntaket for mikroforetak gjelder ikke for deg.

2. Kan besøkende på nettstedet ditt kjøpe noe, bestille, betale eller registrere seg? Hvis ja: Nettstedet ditt er en "tjeneste" i BFSG-forstand og er direkte berørt.

3. Distribuerer eller produserer du digitale eller fysiske produkter? Hvis ja: Du er berørt uavhengig av bedriftsstørrelse.

4. Er nettstedet ditt også tilgjengelig for privatpersoner? Hvis ja: Forbrukertilknytningen er tilstede, selv om kjernevirksomheten din er B2B.

5. Når ble det siste gang nettstedet ditt ble gjennomgående oppdatert? Hvis det var før 2020 eller tidligere: Sannsynligheten for tekniske tilgjengelighetsproblemer er svært høy.

6. Har du allerede en tilgjengelighetserklæring på nettstedet ditt? Hvis nei: Du oppfyller ikke ett av de formelle BFSG-kravene ennå.

Den som svarer "ja" på tre eller flere av disse spørsmålene, bør handle. Den som svarer "ja" på alle seks, har konkret handlingsbehov nå, ikke i 2030.

Hva er de neste konkrete stegene?

Etter hurtigsjekken vet du om BFSG gjelder for deg. Da er det fire fornuftige steg.

Steg 1: Kartlegging. Få det nåværende nettstedet ditt sjekket for WCAG 2.1 AA-samsvar. Automatiserte verktøy som Lighthouse eller axe fanger opp rundt 30 til 57 prosent av alle problemer. For en fullstendig vurdering trenger du i tillegg manuelle tester med faktisk tastaturnavigasjon og skjermleserprogram.

Steg 2: Avklar den juridiske inndelingen. Faller tilbudet ditt under "produkt" eller "tjeneste"? Gjelder overgangsperioden for deg? Disse spørsmålene er ikke alltid enkle å besvare på egenhånd. En kort samtale med en advokat spesialisert på IT-rett eller en faginstans gir klarhet.

Steg 3: Prioriter og gjennomfør. Ikke alle barrierer er like alvorlige. Kritiske problemer som manglende skjemalabler eller helt tastaturutilgjengelige områder har prioritet. Deretter kommer kontrast, alt-tekster og struktur. En tydelig tiltaksplan med tidslinje gir trygghet.

Steg 4: Publiser en tilgjengelighetserklæring. BFSG krever en tilgjengelig erklæring på nettstedet ditt, der du dokumenterer hvilke standarder du oppfyller, hvilke kjente unntak som finnes, og hvordan brukere kan melde tilgjengelighetsproblemer. Denne erklæringen er fornuftig selv om du ennå ikke er fullt ut i samsvar. Den viser at du tar temaet på alvor.

Den som går strukturert gjennom disse fire stegene, er i en langt bedre posisjon enn konkurrentene. De fleste mellomstore nettsteder i Tyskland oppfyller i dag ingen av de fire stegene fullt ut. Det er et problem for de berørte, men en mulighet for enhver virksomhet som handler nå. Tilgjengelighet er ikke et prosjekt du avslutter én gang og deretter glemmer. Det er et kvalitetskrav som hører hjemme i utviklings- og vedlikeholdsprosessen på permanent basis.

Relaterte Evelan-artikler

• Tilgjengelig nettsted: Den komplette guiden for bedrifter
• CMS-innholdsstrategi: Oversikt over alle kanaler
• Hvorfor en bedriftsnettside er uunnværlig

Kilder

• gesetze-im-internet.de: Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG) - fulltekst (2025)
• gesetze-im-internet.de: BFSG § 2 - begrepsdefinisjonar og berørte tjenestekategorier (2025)
• gesetze-im-internet.de: BFSG § 37 - bøtebestemmelser (2025)
• gesetze-im-internet.de: BFSG § 38 - overgangsbestemmelser (2025)
• Bundesfachstelle Barrierefreiheit: Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG) - oversikt og ikrafttredelse (2025)
• Bundesfachstelle Barrierefreiheit: Ofte stilte spørsmål om Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (2025)
• BMAS: Barrierefreiheitsstärkungsgesetz - lovens formål og markedsovervåkning (2025)
• Bitkom: Implementering av Barrierefreiheitsstärkungsgesetz - praktisk veiledning (2025)
• Bundesfachstelle Barrierefreiheit / Aktion Mensch: Testrapport om tilgjengelige nettbutikker - fire av fem ikke tilgjengelige (2024)
• Europaparlamentet og Rådet: Direktiv (EU) 2019/882 - European Accessibility Act (2019)